Sensorisering for flomkontroll

Offentlig prosjektsammendrag

Det kommunale spillvannsnettet er i dag på omlag 3800 mil. I tillegg kommer overvannsnettet på 1900 mil. Totalt et avløpsnett på 5700 mil (Kilde SSB) som har som oppgave å frakte overvann og avløp til renseanlegg og utløp med minimale miljømessige konsekvenser. Slik er det ikke. Ledningsnettene har kapasitetsproblem som forårsaker flom, oversvømmelser og forurensningsutslipp til bekker, elv og fjord. Kommune- Norge har et enormt etterslep på vedlikehold hvor det anslås et investeringsbehov rundt NOK 332 milliarder de neste to tiårene (Kilde SINTEF). Et hovedproblem for kommunene er grunnvann som lekker inn i ledningsnettet, feilkoblede drenssystemer og infiltrasjon i kummer. Vi har i tidligere prosjekt utviklet en måleteknisk løsning som kan benyttes for måling av vannføring i små delsoner i rør med lavt vannivå og stakekummer. Løsningen er batteridrevet og portabel med dataoverføring via mobilnettet. Dette viste seg nyttig i flommen i 2023 ( Bla. Hans) I dette prosjektet etablerer vi kommunikasjon mellom nedbørmålerne og sensorene som tidligere har operert autonomt uten noen intelligens eller kommunikasjon seg imellom. Vi ser at det vil være svært verdifullt å benytte blant annet AI i forbindelse med flomvarsling og styring av driften av sensorer, basert på samhandling mellom sensorer og nedbørmålere. Dette vil redusere driftskostnadene ved løsningen betydelig. Videre vil vi kunne tilby onlinemodeller som gir prognoser/beregninger for vannføringen i systemet frem i tid basert på nedbør prediksjon. Dette gir også mulighet for lokalt tidligvarsel av flom til kommuner og huseiere, noe som har en stor effekt i å forhindre skader.