Raudåte for Rekeoppdrett

Offentlig prosjektsammendrag

Hovedmålet med dette prosjektet er å koble en global oppdrettsindustri av reker med en av av verdens største marine fór-ressurser, dyreplanktonet Calanus finmarchicus (raudåte). Dyreplankton er en naturlig del av dietten til reker, både viltlevende og oppdrett. Årlig ny produksjon av raudåte er på ca. 290 millioner tonn, og til sammenligning er den totale summen av fiskeri og oppdrett i verden i dag på ca. 214 millioner tonn. Raudåta er en ressurs som har sitt tyngdepunkt i Norskehavet, og som Norge har kommersialisert gjennom å dele ut tillatelser, samt avsette en årlig totalkvote på 254.000 tonn. Arten er i liten grad industrialisert, og det fisket som foregår per dag er marginalt, sett opp mot størrelsen på biomassen, kvoten og antall tillatelser. Raudåte er er rik på protein, fett og aminosyrer, og er en naturlig del av dietten for en lang rekke marine arter, inkludert krill og reker. Selv om arten i dag anvendes til f. eks. ingrediens til laksefór og humant konsum (kostholdstilskudd), så tilsier størrelsen på biomassen at et utvidet bruksområde er fullt ut mulig og ønskelig. Oppdrett av reker ligger i størrelsesorden 7 millioner tonn totalt i Sør-Amerika og Asia i 2023. Til sammenligning eksporterte Norge ca. 1.3 millioner tonn laks i 2022, og vi er verdens største eksportør av oppdrettslaks. Selv om oppdrettsreker var sterkt påvirket av corona-pandemien, så er dette et marked nå i vekst. Kina økte f. eks. sin import av reker med 46.5% i første halvdel av 2023. I dag brukes Artemia, som er en liten brakkvannsreke, som fór til større oppdrettsreker. Det er hovedsakelig på grunn av artens evne til å produsere cyster som kan vekkes til live (cryptobiose). Årlig volum som brukes til oppdrettsfór er ca. 3000 tonn. I tillegg kreves det infrastruktur (klekkeri) for cystene på rekefarmene. Vårt prosjektforslag går ut på å etablere en prosessteknikk og pakkemetode slik at høstet raudåte kan være en fullverdig erstatning for Artemia i global oppdrett av reker.