Bruk av spektroskopi og CASA for å forutsi mulighet for vellykket in vivo befruktning hos storfe

Offentlig prosjektsammendrag

I dette prosjektet vil vi bruke spektroskopi og datamaskinassistert sædanalyse (CASA) for å karakterisere sædplasma og vurdere sædkvaliteten. I dag mangler det objektive vurderinger av sædplasma, sædkvalitet og sædmengde for å beskrive befruktningsevnen og robustheten til sæden. Sæd fra okser vil bli evaluert for deres evne til å fange kjemiske fingeravtrykk fra spektroskopi av sædplasmaet. Detaljerte CASA-data vil bli brukt i avansert dataanalyse for å estimere sammenheng mellom spermiekvalitetsegenskaper og feltfertilitet, som er det endelige målet for spermiekvaliteten. Dette innebærer en kobling mellom disse feltdataene, den detaljerte CASA-informasjonen for individuelle AI-okser på ejakulatnivå, og potensielt nye parametere fra sædplasma (spektroskopi). Robusthet av sædkvaliteten, målt fra lagret og frossen sæd, og også forhold relatert til alder og modenhet på oksene for å bli godkjent for sædproduksjon er også en aktivitet i prosjektet. Å etablere tilgang og lagring av de store datasettene fra spektroskopi og CASA slik at de enkelt kan kombineres med data fra andre datakilder er en viktig oppgave som skal sikre best mulig bruk av dataene. CASA-data kombinert med feltfruktbarhetsdata fra kyr, avstamnings informasjon mm vil bli brukt til å beregne genomiske avlsverdier og gi kunnskap om genetisk trend for oksefruktbarhet. I underkant av 90% av melkekyr i Norge bedekkes gjennom kunstig inseminasjon. Gjennom suksess i dette forskningsprosjektet vil lønnsomheten i produksjonen øke, ved at antall sæddoser som produseres og selges øker, svinn av sæd reduseres, og økt genetiske framgangen på NRF som følge av mindre ufrivillig utslakting av okser og redusert generasjonsintervall.