Optimalisering av høstfôring av laks gjennom deres andre vintersesong ved hjelp av undervannslys

Offentlig prosjektsammendrag

Undervannslys brukes først og fremst for å forhindre kjønnsmodning hos atlantisk laks som settes ut i sjø, dette gjelder både vår- og høstsmolt. Dette skjer samtidig som fisken får endrede fôringsmønstre, økt mottakelighet for patogener og en forringelse av kvaliteten på både kjøttet og kraftigere skinn. Tidspunktet for aktivering av lys varierer mellom produsenter, breddegrader og når smolten settes ut i sjøen. For eksempel, blir undervannslys hos noen selskaper aktivert mellom midten av desember og til mai påfølgende vår. Tidligere studier vist et betydelig potensial for økt vekst og forbedret fôrutnyttelse ved å aktivere undervannslys tidligere på høsten. Eksempler på dette viser at ved å slå på lyset i midten av november i stedet for midten av desember og frem til mai, vil gi økt vekst gjennom høst og vinter (Saunders et al, 1998; Stefannson et al 1991; Handeland et al 2003). Forsøk gjennomført i kommersielle merder viste økt tilvekst på 13-20 % hos fisk som startet på 1-1,5 kg. i midten av november og gikk frem til 31. mars (Imsland et al. 2017). Dette tyder på at det kan være et potensiale for å bruke undervannslys tidligere på høsten, for å utnytte mulige vekstgevinster som ble observert gjennom denne studien. Denne gevinsten kan oppnås ved å utvide lengden på dagslyset med kunstig lys slik at fisken kan fôres med ekstra måltider over en periode på flere måneder frem til slaktevekt. Det er og mulig at ved å sette på kunstigt lys tidligere vil lyset stimulere til økt vekst og den klassiske «droppen» i fôrinntak, som ofte observeres ved lyspåsetting, uteblir. Hovedmålene med studien er å: 1. Se om tidlig påsatt kunstig lys gir økt vekst pga. flere måltider per dag, i den delen av året der daglengde er begrensende for fôring 2. Se om tidlig påsatt kunstig lys i to ulike intensiteter gir økt vekst samenliknet med gruppe uten kunstigt lys 3. Undersøke om ulike lys- og fôringsregimer gir forskjeller i kvalitet eller velferd mellom disse tre gruppene