Hvilken stor laksesmolt presterer best fram til slakt?

Offentlig prosjektsammendrag

I dette prosjektet sammenlignes laksesmolt produsert etter standard protokoll intensivt i resirkuleringsanlegg med smolt produsert på tradisjonell måte i gjennomstrømmingsanlegg, for å se hvilken av dem som presterer best i sjø fram til slakt, med søkelys på tilvekst og velferd samt slaktekvalitet og utbytte. Norsk havbruksnæring har i stor grad implementert bruk av RAS i produksjon av stor smolt for laks og regnbueørret, før denne overføres til tradisjonelle åpne sjøanlegg. Imidlertid er hverken teknologi eller produksjonsprotokoller for RAS-anlegg ferdig utviklet. Og høy veksthastighet i settefiskfasen trenger ikke bety at fisken presterer godt i sjø. Det kan tenkes at en sakte (ekstensivt) produserts smolt har kompensasjonsvekt og er mer robust i sjøfasen som gjør at den over hele livsløpet til laksen presterer bedre enn RAS- fisken. Og det er dette vi skal søke å finne ut av i prosjektet. Det produseres 250 g. smolt fra samme genetiske materiale etter standard protokoll for de to produksjonsmetodene hos Sande Settefisk AS. Fisken settes ut på samme lokalitet hos Nordfjord Laks og holdes i sjø fram til ferdig produsert matfisk. Det tas prøver av smolten sin fysiologiske tilstand i ferskvannsfasen, og det foretas målinger av tilvekst og velferd i sjøfasen. I tillegg foretas målinger av slaktekvalitet og utbytte på slakteriet. Prøvetaking og analyser foretas med bistand fra forskere fra Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen. Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlag for videreførte livsløpsstudier av produksjon av laks fra smolt til slakt hvor vi optimaliserer ulike miløvariable i smoltproduksjon sin innvirkning på fisken sine prestasjoner i sjø. Prosjektet bidrar til bedret fiskevelferd, redusert dødelighet og redusert risiko for feilinvesteringer i RAS- teknologi.