Serca 13-Meta

Offentlig prosjektsammendrag

Nesten alle hjerteinfarkt av typen STEMI behandles med en metode kalt percutaneous coronary intervention (PCI) eller stenting, der et kateter føres inn i den tette blodåren og en ballong med et stent på, blåses opp for permanent flyt av blod tilbake til stedet affisert av den tette åren. Den endelige størrelsen på et hjerteinfarkt har to årsaker. I infarktets sentrum dør hjertecellene ganske raskt på grunn av lengre tid uten blod og oksygen. Disse cellene kan ikke reddes. I randsonen av disse cellene finnes det et område av hjertet med celler som er voldsomt stresset og i ubalanse, men ikke døde. De fleste cellene i denne randsonen dør nærmest av sjokk når sirkulasjonen av blod plutselig gjenopprettes. Denne delen av skaden kalles iskemisk reperfusjonsskade (IRI) og kan være årsak til inntil 40% av det endelige hjerteinfarktet. I motsetning til de døde hjertecellene i infarktets sentrum, så kan cellene i randsonen beskyttes mot IRI med rette behandling. Reduksjon av IRI og derved endelig infarktstørrelse vil gi bedre prognose til disse pasientene. Omlag 2 million mennesker i verden behandles med PCI årlig. Legemiddelkandidaten som har blitt utviklet sørger for at området skadet av infarktet får en forsiktig start etter at blodgjennomstrømningen er gjennomrettet med PCI. Legemiddelet påvirker kraften i hjerteslagene ved å hemme de kraftigste sammentrekningene som skyldes adrenalin, mens hjertefrekvens (puls) og basalkraften i sammentrekningene består som normalt. Det er fastslått at den plutselige virkningen av å gjenopprette blodstrømmen til hjertet etter et hjerteinfarkt kan bidra til så mye som 40-50% av den endelige infarktstørrelsen. Dermed kan en reduksjon av IRI ha en enorm effekt på det kliniske utfallet og livskvalitet for pasienter som lider av akutt hjerteinfarkt (MI). Medikamentkandidaten har betegnelsen 13-M. Det ferdige produktet vil bli gitt før/samtidig med PCI.