SEE LICE

Offentlig prosjektsammendrag

Effektiv bruk av rognkjeks med hensyn til andelen fisk som faktisk beiter på lakselus (Imsland et al., 2014a-c), er avhengig av etablering og vedlikehold av sunne og robuste populasjoner. Det er en stor bekymring for velferden til rensefisk i merder, og nylig har det vært rapporter om lav overlevelse av rognkjeks i merder med atlantisk laks (Klakegg et al., 2020). De eksakte tapstallene er ukjent, men dødelighet opp mot 100 % har blitt antydet (Poppe, 2017). Videre er det indikasjoner på at forekomst av katarakt er utbredt i rognkjekspopulasjoner, noe som resulterer i redusert synsskarphet og dermed reduseres beitepotensialet på lakselus. Rognkjeks blir satt ut i kommersielle merder gjennom hele året, inkludert vinteren. Tidligere studier gjennomført ved Gifas har vist at etter overføring til merder i sjø trenger rognkjeks en periode med tilvenning til dette nye og utfordrende miljøet. Denne tilvenningsperioden kan bli forlenget i vinterperioden når vanntemperaturen er lavere og dagslyset er kort. Gitt at rognkjeks er opportunistiske i fødevalget bruker synet for å lokalisere matkilder, kan bruken av undervannslys lette på noen av stressfaktorene forbundet med vintertiden. Bruk av undervannslys kan gjøre det lettere for rognkjeksen å lokalisere naturlige matkilder, som lakselus, og dermed forbedre beiteeffektiviteten spesielt hvis synet er blitt kompromittert ved forekomst av katarakt. Målene til dette forsøket er: 1. Sammenligne beiteeffektiviteten på lakselus hos rognkjeks i laksemerder med eller uten undervannslys 2. sammenligne to innblandingsprosenter av rognkjeks med og uten undervannslys 3. Sammenligne velferds-/helsestatus mellom merder med og uten undervannslys 4. Observere og sammenligne atferden både innen og mellom de to behandlingsgruppene 5. Opprette en "beste praksis for bruk av rognkjeks i småskala merder