Adaptiv undervanns lekkasjedetektor

Offentlig prosjektsammendrag

Petroleumstilsynet har de siste årene økt fokus på oppølging av operatørselskapens systemer for deteksjon av lekkasjer fra undervannsanlegg. Med system menes sensorer inkludert prosessering av sensordata og kommunikasjon med kontrollrom. Kravet er at det skal installeres systemer som detekterer utslipp til sjø fra ethvert mulig lekkasjespunkt på installasjonen. Mange nye felt bygger videre på eksisterende infrastruktur. Nye brønner på havbunnen kobles til eksisterende knutepunkt for støm og signalkabler og produsert olje og gass kobles til eksisterende rørkoblinger. Dette medfører flere krav utover evnen til å oppdage små lekkasjer. Hastigheten på datanettet er svært lav sammenlignet med feks. det som i dag er tilgjengelig over mobilnettet. Tilgjengelig elektrisk effekt er ofte begrenset til noen få watt. Det første betyr at alle målinger fra sensordelen av systemet må analyseres på havbunnen i systemets "hjerne" og kun korte statusmeldinger og alarmer kan sendes til overflaten. Det siste betyr at analyse av data må gjøres med stømforbruk tilsvarende en mobiltelefon. Videre er det behov for plassering under en struktur som gjør systemet overtrålbart og det enkleste blir derfor å sette det under samme trålbeskyttelse som bunnrammen for oljebrønnen. Så altså fysiske begrensinger angående kommunikasjon med overflaten, strømforbruk og plassering. Samtidig er det krav om at små lekkasjer skal kunne detekeres for et stort spenn av varierende driftsforhold; tung olje, lett olje, gass/olje kombinasjon og brønner hvor gass (feks CO2), vann og kjemikalier injeseres på havbunnen. Dette prosjektet har som mål å utvikle et system som automatisk tilpasser seg ulike driftsforhold. Ved bruk av kunstig intelligens og en kombinasjon av systemets egne sensorer, data fra andre sensorer og parametre satt fra kontrollrom velger systemet forløpende optimal metode for å detektere lekkasjer.