Uttessting av nedbrytbare materialer i snurrevadfiske

Offentlig prosjektsammendrag

I løpet av de siste 20 år har kystfiskefartøy som benytter fiskeredskapet snurrevad økt betydelig, i tillegg har størrelsen på fartøyene økt. snurrevadflåten består av fartøy i alle størrelser fra 10 meter til 65 meter. Det er likevel klart at fartøyene dominerer blant de største fartøyene i kystflåten. I takt med at fartøyene er blitt større har de også blitt mer effektive. Effektivitet i snurevadflåten måles vanligvis i hvor mye snurrevadtau fartøyet fisker med, både tykkelse og lengde gir en pekepinn på hvor effektiv et fartøy er. For 20 år siden var et snurrevadfartøy på 21 meter som fisket med 36 mm snurrevadtau hvor lengden var 6-7 kveiler på hver arm (12-14 kveiler totalt) regnet som et svært effektivt fartøy. i dag bruker mange av de største fartøyene 20 kveiler på hver arm (40 kveiler totalt) med snurrevadtau som har tykkelse på 50-60 mm. For hvert hal et snurrevadfartøy gjennomfører avgis det mikroplast til havmiljøet. Det anslås at snurrevadflåten bare fra snurrevadtauene avgir ca 77-97 tonn mikroplast hvert år. Snurrevadflåten er den redskapsgruppen som avgir mest mikroplast til havmiljøet. Det er på denne bakgrunnen det jobbes med å prøve ut biologisk nedbrytbare materialer som kan erstatte dagens snurrevadtau. Målet er å utvikle og validere sirkulære snurrevadtau (TRL 8-9) som er laget av biologisk nedbrytbar polymer (Bio Polyester) med høyere (3x) motstand mot slitasje enn konvensjonelle polyetylen/polypropylentau, som en sirkulær løsning for å redusere marin forsøpling forårsaket av slitasje av snurrevadtau.