AMSiC

Offentlig prosjektsammendrag

I dagens samfunn stilles det høye krav til materialer og fremstillingsmetoder, og bærekraft er et stikkord som går igjen i alle bransjer. Et ledd i denne utviklingen er å kunne begrense materialsvinn under fremstilling og samtidig øke effektiviteten. En måte å få dette til på er å legge til rette for at materiale som blir til overs etter en produksjonsrunde enkelt kan resirkuleres. På denne måten blir alt av materialet utnyttet, noe som er bra for både økonomien og miljøet. For både polymerer, metaller og keramer og har såkalt Additive Manufacturing fått økende oppmerksomhet de siste tiårene, deler av denne teknologien innebærer 3D-printing i ulike former. Generelt fungerer 3D-printing slik; delen som er ønskelig å printe tegnes digitalt med nøyaktige mål, denne informasjon overføres så til en printer. Printeren har da forskjellige doserignsløsninger, slik at materialet som skal printes, i dette tilfelle keramer, blir formet i henhold til den digitale tegningen. Materialet kan da være i ulike former som slurry, pulver eller smelte. For Silisiumkarbid (SiC) er det kun aktuelt med slurry eller pulver, ettersom SiC ikke kan smeltes. Delen printes lag for lag til den er ferdig . I etterkant vil delen varmebehandles (sintres) slik at partiklene henger tett sammen og delen blir like hard som om den skulle vært støpt eller presset. Ettersom partiklene i deler som sintres kommer tettere sammen vil det føre til mindre volum og den ferdig sinterede delen vil ha krympet i størrelse. Dette må også tas hensyn til når de digitale tegningene lages. Men selv om 3D-printing er en teknikk som nå ha vært benyttet i flere tiår, er det utviklet få maskiner og teknikker som er spesifikt tiltenkt silisiumkarbid. Målet for dette prosjektet å kunne få kartlagt hvilke hensyn som må tas med tanke på pritermaterialet og 3D-printer, slik at det kan danne grunnlaget for standariserte metoder for å printe gode deler med silisumkarbid.