Fremtidens Kraftsystemjording i det regionale distribusjonsnettet

Offentlig prosjektsammendrag

Kraftnettet er i endring og i de kommende årene skal det investeres store summer for å full-elektrifisere samfunnet for å oppfylle Norges miljøforpliktelser internasjonalt og FNs bærekrafts mål. Systemjordingen har vært og vil fortsatt være premissgiver for mange av de valgene som blir gjort mht. feilhåndtering og drift, dimensjonering av komponenter, spenningskvalitet og resulterende samfunnsøkonomi. Historisk har 132 kV nettet i Norge blitt bygget som et spolejordet system og dette er en driftsform som man generelt har gode erfaringer med – spolene medfører at en får selvslukking av lysbuer ved enpolte jordfeil, f.eks. ved kortvarig berøring av vegetasjon. Sluttbrukere opplever også færre avbrudd med spolejording. Ett spolejordet nett baseres på at den kapasitive jordfeilstrømmen kompenseres med en induktiv strøm i motfase slik at sumstrømmen blir nær null. Eksakt null er i praksis vanskelig da det vil medføre uønskede resonansfenomener. Dette gjør også at spolejordede nett har en grense for hvor stort det galvanisk sammenhengende nettet i praksis kan bli, uten at man får driftsmessige problemer med høye spenninger og resonans ved jordfeil. Flere netteiere opplever dette pr i dag og man er på søken etter alternativer. Per nå er det i praksis to alternativer, dele opp det galvanisk sammenhengende nettet eller direktejorde(lavohmig). At dele opp nettet kan være problematisk med tanke på forsyningssikkerheten. prosjektet vil derfor forsøke å utvikle ett dataverktøy for å optimalisere plasseringen og innstillingen av spolene i nettet, slik at man ved dette kan utvide nettet uten å foreta unødige investeringer. Prosjektet skal også finne svar på nær en eventuell overgang til en annen systemjording er å foretrekke og hva man må tenke på ved overgangen. Ett slikt dataverktøy vil også være svært nyttig i planleggingen av nye nettutvidelser av nettet.