SKATT OPG11 optics del 2

Offentlig prosjektsammendrag

Innen olje og gass-industrien er gasslekkasjer fryktet. Naturgass/biogass består av både eksplosive og giftige gasser, og metan-detektorer eller hydrokarbon-detektorer anvendes for å detektere lekkasjer eller utslipp før konsentrasjonene når eksplosjonsfarlig nivå. Innen optisk gassdeteksjon er det to typer gassdetektorer som dominerer: Punktdetektorer og linjedetektorer. Punktdetektorene måler bare gassen som når frem til detektoren og den må derfor stå nært potensielle lekkasjepunkter og vindretning tatt hensyn til. Linjedetektorer består av en lys emitter (sender) og en lyssensor (mottaker), og disse kan være plassert langt fra hverandre. De vil da detektere gassen som befinner seg mellom disse. På denne måten kan store områder gjerdes inn med noen få linjedetektorer, og en får en effektiv overvåkning av mulige utslipp. Dersom samme område skulle overvåkes med punktdetektorer, ville det vært behov for å installere upraktisk mange punktdetektorer. I teorien skulle da linjedetektorer være bedre egnet enn punktdetektorer for å overvåke områder, men i praksis benyttes linjedetektorer mindre enn forventet. I internasjonale fora sammen med oljeoperatører har det flere ganger vært diskutert hvorfor ikke flere linjedetektorer benyttes. Dette skyldes i hovedsak manglende tillit til eksisterende linjedetektorer, og frykt for falske alarmer og eventuelt automatisk nedstengning. Ved å benytte avansert nano- og materialteknologi integrert på mikroelektromekaniske strukturer (MEMS), vil vi ta fram en ny type linjedetektor som vil løse de største svakhetene med dagens linjedetektorer. Vi vil kunne redusere antall falske alarmer dramatisk, og linjesensorer vil kunne anvendes på steder der det før ikke var mulig. Dette vil gi økt sikkerhet og vesentlige besparelser for Olje&Gass-industrien, og teknologien kan brukes til å redusere diffuse utslipp og til miljøovervåkning generelt.