BaldrR: Hybrid Rakettmotor for smallsats i LEO

Offentlig prosjektsammendrag

Alle motorteknologiene har sine fordeler og ulemper; faststoff-motorer er svært enkle men kan lett feilantennes og kan sprenge og er dermed svært farlige; de kan ikke skrus av eller dempes og har giftig eksos. De er og mindre effektive motorer enn både flytende og hybrider, og er dermed ikke egnet for å sette ting i bane, bare løfte de opp fra bakken. Flytende motorer er den vanligste motortypen for store raketter i dag siden de kan kontrolleres relativt godt og har best effektivitet, men de er svært kompliserte og dyre, vanskelige å starte og har kjempemange måter å feile på, samt at drivstoffene nesten universalt er eksplosive og livsfarlig å håndtere. I øvre steg som skal sette satellitter inn i bane er det og kritisk med tette, selvantennende og som resultat ekstremt brannfarlige, giftige og kreftfremkallende drivstoff. Dette er alt på grunn at det har vært ekstremt dyrt å få ting opp i bane, og dermed gjør det lite at rakettene er svindryre og drifstoffet horribelt farlig. I dag stemmer ikke denne antagelsen lenger helt, det har blitt populært i "New Space"- bølgen å i stedet gjøre ting mindre perfekt med mening og heller mye billigere. Rakettmotoren BaldR vil være en trygg, billig og enkel måte for romselskaper å plassere satellitter i bane. BaldR er en såkalt "Hybrid" rakettmotor; hybrid i den forstand at den har fast brennstoff og en gass som oksidant. Dette er i kontrast med andre motorer som faststoff-motorer der både brennstoff og oksidant er solid, eller flytende motorer der begge er væsker. Motoren vår vil bruke plastikk og lystgass, den vil være svært enkel, den vil av natur ikke kunne eksplodere, materialene og konstruksjonen vil være så enkel at motoren blir kjempebillig i forhold til kompleksiteten og faren til andre motorer. Den vil ikke kunne være like effektiv som andre motorer, men for aktører der kostnad og enkelhet er viktigst, ikke absolutt maks ytelse, vil motoren vår være svært interessant.