Sporing av oppdrettsfisk

Offentlig prosjektsammendrag

Rømming av oppdrettslaks er en miljøutfordring som næringen og myndigheter prøver å unngå og begrense konsekvensene av. Sporing av rømt laks tilbake til eier og lokalitet er et av flere viktige virkemidler for å kunne avdekke årsakene til rømmingen og forebygge senere hendelser. SalMar har gjennom flere år jobbet sammen med Sjømat Norge, Lerøy, MOWI og Cermaq samt Veterinærinstituttet om å utvikle metoder forå spore laks tilbake til eier. Sammen har vi etablert selskapet Sporbarhet AS som skal organisere metode og systemet. Metoden som er valgt er en kombinasjon av grunnstoff avsatt i skleritten i fiskeskjellet og foreldre dna. Fra settefisk anlegget tas det ut skjellprøver når fisk lastes til brønnbåt. I sjøfasen skal det tas ut fiskeskjell fra 15 fisk pr merd på alle lokaliteter i en frekvens på: etter 1 mnd i sjø, etter 2 mnd i sjø, og deretter hver 3 mnd frem til slakt. Det biologiske materialet sende til Veterinærinstituttet for oppbygging av en bio-bank og analyse ved eventuelle rømminger. Veterinærinstituttet analyserer skjellet for sjeldne grunnstoffer avsatt i skleritten i skjellet og lager et "fingerprint" av dette. Teorien er at hvert settefisk anlegg og hvert sjøanlegg har en egen karakteristikk av grunnstoffer avsatt i skleritten i skjellet. Det å analysere på sjeldne grunnstoffer er krevende. For å kunne avgrense antall kandidater til denne analysen brukes foreldre dna til avgrensning. Dette gjøres gjennom samarbeid med avlsselskapene som leverer sporingsdata av fedre brukt til rognproduksjon, til Sporbarhet AS. Disse data brukes til å avgrense kandidatene som det skal analyseres for sjeldne grunnstoffer på. Sporbarhet AS bygger opp en database for genetisk sporing av laks. Grunnlaget for den kunnskapen som brukes er fra følgende prosjekter: FHF, prosjektnr: 900709 Identifisering og sporing av rømt oppdrettslaks med sjeldne grunnstoffer, og FHF prosjektnr: 901354 Evaluering av metoder for merking og sporing av laks