Rogn fra spesifikt patogenfri stamfisk i kommersiell lakseproduksjon

Offentlig prosjektsammendrag

Oppdrettslaksens liv starter i et rognproduksjonsanlegg der rogn og melke fra stamfisk (stor laks på 12 kg) blandes slik at sædcellene i melken befrukter rogna. Produksjonen av laks til stamfiskstørrelse har tradisjonelt vært i merder i sjø, før fisken blir tatt på land i ferskvann for å simulere forholdene i en elv slik at laksen kjønnsmodner. Fordelen med et slikt produksjonsopplegg er at det gir rom for et stort antall laks og dermed også mulighet for en sterk seleksjon for tilvekst. Stamfisken blir også eksponert for de samme miljøforhold og utfordringer som stamfiskens avkom vil møte. Gjennom de 2 år i sjø en laks bruker for å bli 12 kg vil det være uunngåelig at den blir infisert med ulike virus. Og for flere agens vil det utvikles en mer eller mindre permanent bærertilstand. I hvilken grad en viruspositiv stamfisk representerer en risiko for smitte på avkommet, er imidlertid til dels uavklart og gjenstand for diskusjon i fagmiljøene for de viktigste sykdommene i norsk akvakultur. Bruk av stamfisk av laks produsert på AquaGens anlegg på Profunda i Ørsta gir mulighet for å undersøke når laksen får sitt første møte med tre virus som er vanlige i lakseoppdrett (PRV, PMCV og HPR0/ ILAV) og som kan gi alvorlig sykdom hos laksen (HSMB, CMS og ILA). Disse tre sykdommene er direkte og indirekte årsak til at mange millioner laks dør hvert år. Stamfisken som er produsert på Profunda har gått på land hele livet i renset vann og er helt fri for PRV, PMCV og HPR0/ ILAV. Dermed er det ingen mulighet for at rogna har blitt smittet av mor eller far, og med grundig overvåking av fisken kan vi finne ut hvilke faser i laksens liv, og under hvilke forhold, fisken blir smittet. Vi vet heller ikke om barn av en helt smittefri laks er bedre eller dårligere beskyttet mot disse virusene, eller om det ikke er noen forskjell. Dette vil vi og prøve å få mer kunnskap om.