Optimalisering og dokumentering av selvrensende sandfilter for bruk i fiskeoppdrett

Offentlig prosjektsammendrag

Det bygges stadig flere oppdrettsanlegg på land basert på RAS-teknologi. I RAS resirkuleres vannet ved å gå igjennom flere renseprosesser og behandlinger slik at det kan gjenbrukes. Blant annet fjernes partikler fra vannet, samt at den giftige ammoniakkandelen reduseres ved å omdanne ammonium til den harmløse formen nitrat gjennom nitrifikasjon i et biofilter. Sandfiltrering er en etablert vannrensemetode som er i bruk i blant annet næringsmiddelindustrien, drikkevannsanlegg og til sluttrensing av kloakk. Det er en metode som har vært i bruk i lang tid og den er grundig dokumentert. Sandfiltrering kan i tillegg til nitrifikasjon benyttes som metode for fjerning av fine partikler (fines) og annet organisk material. Oppdrettsnæring, derimot, har til nå vært skeptisk til å bruke sandfilter i RAS-anlegg. Hovedargumentet er at den massive organiske belastningen i RAS vil føre til klogging. Filtrene vil dermed måtte vaskes svært ofte, noe som kan medføre mye nedetid og komplisere driften av anlegget. Man har også vært redd for at klogging kan føre til ugunstige anaerobe forhold og fare for produksjon av giftige gasser. I dag benyttes det biomedier som er laget av plast i alle kjente RAS-anlegg. Plastprodukt i et RAS-system utgjør en utslippsrisiko. Over tid vil biomedier av plast på avveie bli sprø og knuses til mikroplast i havet. Utslipp av denne typen er et kjent problem for næringen. Friksjonen mellom filtermediene vil i seg selv føre til mekanisk slitasje over tid. Dette gir også utslipp av mikroplast til miljøet. I dette prosjektet ønsker vi å utvikle og dokumentere effekten av sandfilter i RAS-anlegg i en serie skalerte tester. Det er særlig viktig å avdekke nitrifikasjonskapasiteten da det er mangler data på dette for den type vannkvalitet en finner i oppdrettsanlegg. I tillegg vil vi undersøke en rekke hypoteser om hvilke andre effekter filteret kan ha på vannkvalitet, fiskehelse og tilvekst.