Utvikling av nytt passiv fiskeredskap for levendefangst av fisk i sjøen

Offentlig prosjektsammendrag

Prosjektet er å regne som en videreutvikling av ruseteknologi som kan benyttes kommersielt i mye større skala enn tradisjonelle ruser. Ruser er kjent som et effektivt fiskeredskap til fangst av mange arter, men kun i småskala fiskeri. Tom Vegar Kiil, sjarkfisker fra Nord-Troms, har tidligere gjennomført forsøksfiske med tradisjonelle ruser etter torsk med godt resultat, men disse er ikke egnet til å brukes med vanlig innhalingsutstyr og kan bare brukes på grunt vann. Vanlige ruser har normalt vært dratt for hånd på åpne båter og konstruksjonen gjør at de dekker et svært lite område. De er ikke skalerbare. Lik som i rusefiske er ideen bak det nye konseptet at fisk kan ledes inn i fangstenhetene ved hjelp av ledegarn mellom fangstenhetene. Man kommer til å benytte konsekvent begrepet “fangstenhetene” når det det nye fiskeredskapet nevnes, da dette redskapet verken blir en ruse eller teine, men et nytt prinsipp som blir kalt “Kiil-not”. Samt at løsningen for løpende ledegarn er ny. Det foreslåtte Kiil-not-konseptet er skalerbar, noe som gjør den godt egnet for store deler av kystflåten, men er mest egnet til fartøy under 15 meter og lenker på rundt 500 meter eller mer er ikke urealistisk på større fartøy. Dette prosjektet er ment å øke fangsteffektivitet av mindre fiskefartøy ved å kombinere ruse-, teine- og garnteknologi som kan gi grunnlag for videre utvikling av passive fiskeredskaper i Norge. I en nær fremtid kan dette nye redskapet sette den minste flåten i stand til å levere fangsten levende uten bruk av snurrevad og kunne gi disse en mulighet til å levere et kvalitetsprodukt som er svært etterspurt blant fiskekjøperne.