Biosikkerhet og fiskehelse ved bruk av dypvann og lukket merd

Offentlig prosjektsammendrag

Med oppdrett av laks i lukkede merder pumpes alt vannet inn fra 20 til 25 meters dyp. Dette gir full beskyttelse mot smitte med lakselus. Data fra egen drift med lukkede merder helt siden 2012 og fram til nå viser imidlertid at vi har en rekke andre sykdomsutfordringer som er kjent fra drift i vanlige åpne merdsystemer. Dette omfatter for eksempel virus som forårsaker «hjertesprekk» (PMCV), «hjerte og muskel betennelse» (PRV), «infeksiøs pankreas nekrose» (IPNV) og «infeksiøs lakseanemi» (ILAV HPR0). Videre omfatter det sykdomsfremkallende bakterier som Moritella viscosa, Tenacibaculum sp. og Aliivibrio wodanis. Endelig omfatter det en rekke eukariote parasitter som Paramoeba perurans, Parvicapsula pseudobranchicola, Branchiomonas cysticola, Costia sp. og Paranucleospora sp. Vi vet at vi får inn en del patogener med levert settefisk, mens andre agens sannsynligvis har et opphav i det marine miljøet. Vi vet også at det kan utveksles smittestoffer mellom merdene på lokalitetene, ved refluks av avløpsvann fra en merd inn via vanninntak i neste merd. I dette prosjektet vil vi øke kunnskapene om smittekilder, smitteutbredelse og smitterisiko knyttet til ulike agens ved oppdrett i lukkede merdsystem og der det benyttes vann fra 25m dyp. Dette skal vi oppnå gjennom implementering av et screeningprogram for sykdomsagens sammen med et program med histologiske undersøkelser av sykdomsforekomst. Dette er kunnskap som er nødvendig for å gjøre opplyste valg ved utsett av fisk, ved etablering av smittehygieniske tiltak, for utforming av produksjonsplaner og ved vurdering av fiskens helse og velferd.