Effekt av vasskvalitet på fisk i smitteforsøk

Offentlig prosjektsammendrag

Prosjektet tek sikte på å auke kunnskapen om effekten av ulike vasskvalitetar på fisk som skal inngå i forsøk ved VESO Vikan. Forsøk ved stasjonen kan verte gjennomførde med yngel eller parr som går i ferskvatn eller smolt som går i sjøvatn. Det er også ønskjeleg å nytte brakkvatn til forsøk med smolt. Sistnemnde gir ei rekkje fordelar, spesielt med omsyn til å forebygge utvikling av sår på fisken forårsaka av saltelskande bakteriar. Kombinasjon av smolt, høg salinitet og utvikling av sår er ein velkjend problematikk i langvarige forsøk med fisk. Å erstatte noko av sjøvatnet med ferskvatn er vidare med på å redusere det totale vassforbruket ettersom ferskvatn inneheld meir oksygen enn sjøvatn. Bruk av brakkvatn er ønskjeleg for å redusere vassforbruket og å unngå sårproblematikk, men medfører også ein risiko knytt til blanding av ferskvatn og sjøvatn til brakkvatn. Blandinga av vasskvalitetar vil kunne frigjere metallionar som har negativ effekt på fisken i form av gjelleskade. Det finst mykje tilgjengeleg informasjon om denne utfordringa ved låge salinitetar. For eit saltinnhald over 12 promille, som er aktuelt for våre forsøk, er det derimot lite tilgjengeleg informasjon. Bakgrunn for prosjektet er eit ønskje om å få betre kunnskap om dynamikken som skjer ved blanding av vatn ved relativ høg salinitet og kartlegge potensiell negativ effekt på fisken. Basert på det kjemiske innhaldet av vatnet, vil tiltak bli implementert for å forbetre vasskvaliteten med omsyn til utfelling av skadelege metallionar. Ny kunnskap vil kunne medverke til auka bruk av brakkvatn i forsøk der risikoen for skade på fisken er dokumentert låg.