Genomisk seleksjon av reinrasede dyr for bedre moregenskaper hos kommersielle krysningsdyr
Godkjenningen dokumenterer en skattefradragsordning, men kilden publiserer ikke faktisk skattefradrag per prosjekt.
Prosjektopplysninger
- Prosjektperiode
- Instrument
- Skatte-/avgiftsfordel
- Støttegiver
- SkatteFUNN / Norges forskningsråd
- Vedtaksdato
- Program/aktivitet
- SkatteFUNN
- Prosjekttype
- SkatteFUNN-prosjekt
- Kommune
- Hamar
- Fylke
- Innlandet
Offentlig prosjektsammendrag
Svineavlen har i mange tiår vært basert på data kun fra renavlspopulasjonene. Men i nyere tid har det kommet mer og mer forskning som viser at en egenskap målt på renrasa dyr med høy helsestatus, ofte ikke er samme egenskap som når den måles på krysningsdyr i et kommersielt miljø. Det hjelper lite at en har stor avlsfremgang i reinavlspopulasjonene, dersom bare deler av dette kommer til uttrykk i krysningsdyret. Egentlig er all investering i renavlspopulasjoner noe man gjør for å skape et bedre og bedre krysningsprodukt. Det første vi planlegger å gjøre i dette prosjektet er å estimere genetiske korrelasjoner mellom renrasedyr og krysningsdyr for de relevante egenskapene som vi allerede har data på her hjemme og i utenlandske besetninger. Dersom en egenskap som for eks. purkas morsevne (målt som spegrisdødelighet i norske foredlingsbesetninger) viser seg å ha en korrelasjon på under 0,7-0,8 til samme egenskap målt på krysningspurker i for eks. Nederland, vil det være et behov for å etablere datafangst, for å muliggjøre seleksjon av nye egenskaper fra kommersielle krysningspurker i dette markedet. Nederland kan være egnet for å teste krysningsdyr, fordi de har store enheter og fordi de har de mest vanlige sykdommene som finnes på gris rundt om i verden, men som Norsk gris ikke har. En stor utfordring med å ta i bruk data fra krysningsdyr i et avlsprogram er imidlertid at det fort blir for mange generasjoner mellom krysningsdyret der den aktuelle fenotypen er målt, og seleksjonskandidaten. I Norsvins avlsprogram er «seleksjonskandidaten» en renrasa landsvinråne i rånetest. Enten en benytter tradisjonell avl eller genomisk seleksjon, er det en stor ulempe om dette slektskapet blir for lavt. Derfor blir det en viktig oppgave i dette prosjektet å etablere en ny krysningspopulasjon, der genotyper og aktuelle fenotyper kan samles inn. I denne krysningspopulasjonen er det viktig at alle Norsvins landsvin eliteråner kan bli brukt som fedre til et gitt antall krysningsdøtre.
Kilde og proveniens
SkatteFUNN publiserer prosjektidentitet, periode, eier og godkjenningsstatus uten prosjektbeløp.
Åpne prosjektet i ProsjektbankenMottaker kobles med organisasjonsnummer. Program og prosjektidentitet forblir kildeavgrenset.
Ikke publisert er en egen tilstand og betyr verken null eller ukjent utbetaling.