Vindmølletårn i kompositt

Offentlig prosjektsammendrag

Det som i hovedsak er utfordringen for flytende vind er kostnader med fundament/flyter pga høye master, store turbiner og forankring på dypt vann. Det som også felles for prosjektene som er under oppseiling er at alle ser fokuserer sterkt på flytere / fundamentløsninger, men få ser på mulighetene på å gjøre noe med tårnet, som normalt er i stål, og dermed utgjør en betydelig masse som påvirker fundamentering og forankring. Et slikt ståltårn som veier 400-600 tonn i stål. Dette er svingende last som har stor negativ effekt på stabilisering, og dermed må matches med store vekter på fundament/flyter og forankringssystem. Vi ser for oss at vi kan utvikle tårn i kompositt på mellom 100 til 150 tonn. Altså en vesentlig vektbesparelse på tårn, men som igjen vil gi store besparelser på flyter/fundament. I tillegg til vekt, kostbesparelse og korrosjonsmessige fordeler vil miljøgevinsten ved å velge kompositt fremfor stål betydelig Dette kan kvantifiseres som følger: Bygging av et ståltårn med en masse på 400 tonn avgir ca. 2 000 tonn karbondioksid, mens et tårn bygget i GRP med masse på 100 tonn avgir kun 300 tonn karbondioksid. I tillegg til dette kommer eventuelle vektreduksjoner på flyter/fundament. Det vil sannsynligvis bli bygget flere tusen vindmøller til havs i årene som kommer og den globale gevinsten ved å velge bort stålet vil kunne bli enorm.