Dispergering av grafen i forskjellige kjemiske matriser for forbedring av materialenes egenskaper

Offentlig prosjektsammendrag

Dispergering er i prinsippet en blanding av to ikke-blandbare faser. Når det nye 2D nano-supermaterialet grafen skal benyttes i produkter så må den dispergeres i den stoffmatrisen den skal benyttes i for å forbedre matrisens egenskaper. Er grafenet smått nok og de elektriske ladningsforholdene er gunstige, kan dispersjonen bli mer eller mindre stabil. Det å velge rett type grafen med henhold på størrelse og kvalitet er en viktig oppgave. I og med at grafen er svært inert og ikke lett vekselvirker kjemisk med andre forbindelser, så er det en oppgave i seg selv å få til selve dispergeringen. Når konsentrasjonsforholdene er for høy så har grafen det med å søke seg til andre grafenflak, noe som i visse settinger kan øke elektrisk- og varme-ledningsevne, mens derimot materialet totalt sett blir svakere. Med lavere konsentrasjoner kan grafenet virke som en slags kjemisk armering og øke styrken til den samlede stoffmatrisen. For forskjellige stoffer kan innblanding av grafen bestå av forskjellige både kjemiske og fysiske metoder å oppnå tilstrekkelig homogenisering. Det å finne de rette metodene for ett gitt materiale hvor grafen skal inngå innebærer derfor mye utprøving for å finne rette forhold for akkurat de ønskede egenskapsendringene man ønsker å oppnå.