There is no 'away': A study on how to move from a linear to a circular plastic economy

Offentlig prosjektsammendrag

I de siste tiårene har produksjonen og forbruket av plastmaterialer økt eksponentielt, fra 15 millioner tonn i 1964 til 311 millioner tonn i 2014. I dag er den globale plastøkonomien mer eller mindre lineær, i stedet for sirkulær, og kun en liten brøkdel av plastmaterialene blir resirkulert. Av plastemballasje, som er det største markedssegmentet for plastprodukter, blir kun 14% resirkulert globalt, og kun 2% resirkuleres til materialer med samme eller tilsvarende kvalitet. Opp til 40% av plastemballasje blir deponert, 14% blir brent for energiutvinning, mens 32% lekker ut i miljøet. Som et resultat av sistnevnte, ender rundt 15 tonn plastforsøpling i havet, hvert minutt. Dette tallet forventes å bli firedoblet innen 2050. Lav pris på olje, høy etterspørsel av plast og mangel på koordinasjon innen plastøkonomien er noen av hovedfaktorene bak den nåværende, lineære plastøkonomien. Plastavfallet som havner i havet kan derfor ses som et symptom av en dårlig fungerende plastøkonomi. Anerkjennelse av de enorme miljø-, økonomiske og sosiale kostnadene relatert til den linære plastøkonomien har resultert i utvikling av strategier på både nasjonalt, europeisk og globalt nivå for å gjøre plastøkonomien mer sirkulær. Det overordnede målet med denne doktorgradsstudien er å identifisere noen av flaskehalsene som eksisterer i dagens plastøkonomi, og å foreslå løsninger til hvordan plastøkonomien kan bli mer bærekraftig. Dette prosjektet skal utvikle, bruke og evaluere en indikator, The Circularity Protocol, som et verktøy for å lede samfunnet mot en sirkulær plastøkonomi. I tillegg analyseres det miljømessige fotavtrykket av plastgjenvinningen for å identifisere om det er forskjeller i indikatorutfall hvis problemet analyseres fra et lokalt versus et globalt perspektiv. Endelig vil studien se på miljøpåvirkningen av innsamling og gjenvinning av marin forsøpling.