Utvikling av ny antioksidant

Offentlig prosjektsammendrag

Grunnet nye EU-direktiver er det behov for å finne nye og effektive antioksidanter som kan benyttes i ensilasjeproduksjon. Da ethoxyquin har fungert godt i alle år finnes det lite relevante data på alternative antioksidantkilder. Det er et stort behov for uttesting og screening av tilgjengelige antioksidanter for å finne en som kan brukes i stabilisering av ensilasje. Produksjon av ensilasje er en bærekraftig måte å konservere og foredle lavverdige biprodukter og bifangst fra fiskeindustrien og oppdrettsnæringen på. I 2016 ble omtrent halvparten av de tilgjengelige biproduktene fra fiskeri og havbruk ensilert i Norge, og er således en viktig prosess for videreforedling av marin biomasse (Richardsen et al 2017). For å få en stabil ensilasje må denne konserveres med en antioksidant, som vil hindre oksidering av flerumettede fettsyrer i oljefasen. I en kommersiell ensilasjeprosess blir råstoffet tilsatt maursyre til pH < 4, slik at mikrobiell vekst blir eliminert og fiskens egne nedbrytningsenzymer blir aktivert for å bryte ned råstoffet (hydrolyse). Etter flere uker på tank sitter man igjen med en flytende ensilasje som kan separeres i proteinfraksjon (proteinkonsentrat) og ensilasjeolje. Disse fraksjonene selges i dag til fiskefôrprodusenter, og er en viktig protein- og oljekilde i fiskefôr, kyllingfor og grisefôr. Utvikling av ny antioksidant er nødvendig som erstatning for ethoxyquin.