Akustisk avlusing av oppdrettslaks

Offentlig prosjektsammendrag

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en parasitt som utgjør en stor miljø- og velferdsutfordring innen industrielt lakseoppdrett. Farmasøytiske metoder for å bekjempe/kontrollere lakselus har ført til at lusen har utviklet nedsatt følsomhet (resistens) og næringen er derfor på konstant søken etter nye medikamenter og/eller metoder som kan bidra til å løse utfordringen. Mekaniske metoder har bred anvendelse, men er ressurskrevende samtidig som de påvirker fisken negativt. Biologisk avlusing med rensefisk er en annen metode med stor utbredelse og som har en viss suksess. Metoden er imidlertid dyr og det er også betenkeligheter knyttet dyrevelferd hos rensefisk. Lakselus er kjent for å reagere på lavfrekvente lydbølger (Heuch & Karlsen 1997) og Bremnes Seashore undersøker nå muligheten for anvendelse av lavfrekvent lyd for å redusere påslag av lakselus på oppdrettslaks. Idéen er å utsette et anlegg i sjø med lavfrekvent lyd, enten i pulser eller ved kontinuerlig lavfrekvent lyd. Lavfrekvent støy kan ha negativ innvirkning på annet marint liv i området. Fisk og sjøpattedyr kan reagere på denne type lydpåvirkning og endre sin atferd (Kvadsheim et al. 2017), f. eks. niser (Phocoena phocoena). Niser er den vanligste marine pattedyrarten i norske oppdrettsfjorder og de er kjent for å være spesielt følsomme for akustiske forstyrrelser (Kvadsheim et al. 2017). De reagerer på forskjellige typer støy, inkludert lavfrekvent lyd fra seismiske kilder og pælemaskiner (Tougaard et al., 2014). Studier har vist at niser har en tendens til å unngå områder rundt slike støykilder (Thompson et al. 2013), men også at de går tilbake til normal atferd relativt raskt når støyen forsvinner. I dette prosjektet skal både effekten av lavfrekvent lyd på lakselus og annet marint liv undersøkes i nært samarbeid med forskningspartner Uni Research og Forsvarets Forskningsinstitutt.