IMPLEMENTERING AV KRYOTEKNOLOGI I REKEOPPDRETT («KALDREKE»)

Offentlig prosjektsammendrag

Oppdrett av varmtvannsreker (L. vannamei og P. monodon) er en næring som globalt er på størrelse med norsk lakseoppdrett (>1 mill tonn/år). Det er forventet at produksjonen vil fortsette å vokse i årene framover (FAO, 2016). Sammenlignet med oppdrett av laks og regnbueørret, preges imidlertid næringen fortsatt av et forholdsmessig lavt teknologisk nivå. Med ny kostnadseffektiv teknologi som f.eks. «next generation sequencing» og andre i markedet, er næringen i ferd med raskt å kartlegge variasjoner i rekegenomet og benytte denne informasjonen til å bygge avlsprogrammer. Det er stor enighet om at næringen sitter på et betydelig uforløst avlspotensiale. Kryokonservering (frysing) av levende genetisk materiale som kjønnsceller (spermier) har gitt nye muligheter i moderne avlsprogrammer og har ført til raskere avlsframgang både for husdyr og fisk. Utvikling og implementering av tilsvarende teknologi tilpasset reker er forventet å gi samme fortrinn og gevinst for denne næringen. Ved at avlsselskaper får tilgang på en forutsigbar og effektiv metode for overføring av genetikk mellom populasjoner, vil det stimulere til utveksling av genetikk på en større skala enn i dag. Dette vil kunne gi raskere avlsframgang og en mer effektiv fordeling av gunstige egenskaper f.eks. for resistens mot sykdom. Resultatet er et mer bærekraftig oppdrett av varmtvannsreker, og en mer robust næring.