Biosikker rognproduksjon fra sjøbasert stamfisk

Offentlig prosjektsammendrag

Stamfisk- og rognproduksjonen representerer toppen av avlspyramiden i lakseproduksjonen. Rognmateriale fra et fåtall anlegg blir spredt til settefiskanlegg over hele landet, samt som eksport til andre land. Potensialet for smittespredning er således stort, og det er nødvendig med gode rutiner og tiltak for kontroll med eventuell smittespredning. Stamfiskproduksjonen har tradisjonelt vært basert på en tilvekstfase fra smolt til begynnende kjønnsmodning der fisken holdes i merder i sjø. Deretter blir fisken tatt på land og går i ferskvann de siste månedene for sluttmodning og stryking. Fordelen med et slikt produksjonsopplegg er at det gir rom for store utsett og dermed også mulighet for en sterk seleksjon. Det er også et poeng at stamfisken blir eksponert for de samme miljøforhold og håndteringsoperasjoner som stamfiskens avkom vil møte. På samme måte som for produksjonsfisk vil stamfisken bli eksponert for ulike smittestoff, og det er særlig fasen i sjø som representerer størst risiko. Kunnskap om de ulike agens, mulig risiko for vertikal overføring og aktuelle risikoreduserende tiltak er dermed sentrale tema i produksjonen. I dette prosjektet ønsker vi å bygge opp relevant kunnskap som basis for risikovurdering av smitte i rognproduksjon med spesiell vekt på Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (Piscint orthoreovirus - PRV) og Kardiomyopatisyndrom (Piscint myocarditisvirus - PMCV), men også fokus på apatogene varianter av Infeksiøs lakseanemi (ILA) -virus. Prosjektet vil søke å identifisere kritiske faser for introduksjon av disse smittestoffene i stamfiskproduksjon. Og det vil bli gjort forsøk på å optimalisere strykeprosessen for å redusere risiko for kontaminering av melke/rognvæske.